Frikjenner skiforbundet

ULLEVAAL STADION: Torsdag kom rapporten om medisinbruk på norske langrennsløpere.

En rekke viktige spørsmål skulle besvares. Har friske norske utøvere fått astmamedisiner? Har det vært for enkelt for norske utøvere å bli diagnostisert med astma? Har skiforbundet brukt forstøverapparat på en uforsvarlig måte?

Konklusjonen fra granskningsutvalget var det samme på alle de tre spørsmålene: Nei.

Fem spørsmål og svar: Dette må du vite om astma

– Heller undermedisinert enn overmedisinert

– Vi har ikke funnet noe uforsvarlig når det gjelder diagnostisering av astma. Man har noen tilfeller utført kortvarige hastetiltak, men dette har vært forsvarlig. Langvarig bruk har krevd ytterligere undersøkelse, konkluderte lederen av granskningsutvalget, Katharine Rise tidlig på pressekonferansen.

Det var også gjennomgangsmelodien på resten av pressekonferansen. Spørsmål på spørsmål ble stilt. Gang på gang kom det frem at skiforbundet stort sett hadde holdt seg godt innenfor regelverket.

Blant annet var det ikke for lett for norske utøvere å få en astmadiagnose.

På direkte spørsmål til professor i medisinsk etikk, Reidun Førde, om norske, friske langrennsutøvere har tatt medisin for å bli enda bedre svarer hun kontant:

– Nei. De er heller undermedisinert enn overmedisinert.

Etterlyser forskning

Forstøverapparatene ble naturlig nok også et tema. Som Aftenposten avslørte i fjor høst, har Norges Skiforbund brukt disse apparatene i annenetasjen på smøretrailerne underveis i sprintkonkurranser. Apparatene i seg selv er ikke et problem, problemet har vært at medisinske medikamenter også har stått tilgjengelig i smøretraileren. Apparatene kan inneholde saltvann, noe utvalget syns var helt greit å innta, men de kan også medisiner.

– Det å bruke dette apparatet kan være en slags medikamentisering av idretten. Vi stiller spørsmål om dette er etisk forsvarlig. Det kan sende en signaleffekt til yngre utøvere. Dette er ikke en bruk som alle som vil bli gode på ski trenger å bruke, slo Rise fast.

Flere av de drøyt 40 utøverne som var intervjuet i rapporten opplyser at de føler en lindrende effekt ved bruk av saltvann i forstøverapparat. De forteller at slimet løsner i halsen.

– Så lenge de oppgir det, og det ikke er helseskadelig, er det ingen grunn til å forby forstøverapparatene, sier Kjell Larsson i utvalget.

Samtidig etterlyser de mer forskning på forstøverapparatene.

Martin Johnsrud Sundby: – Forberedt på at astmadebatten blusser opp igjen

Foreslår internasjonalt initiativ

Mot slutten av seansen foreslo allikevel granskningsutvalget noen vesentlige endringer. Ettersom langrennsutøvere er spesielt utsatte for å få astma, ønsket de at Norge skulle ta initiativ til endring av internasjonale langrennsregler.

Som Kjell Larsson forklarte det: Om 50 prosent av arbeiderne på en fabrikk får astma, da må man jo gjøre noe med den fabrikken. Om 50 prosent av langrennsløperne får astma, må de jo få hjelp til å utøve yrket sitt.

Derfor ønsket granskningsutvalget at man burde ta en kritisk gjennomgang av hvor kaldt det bør være før et renn blir avlyst. I dag er grensen minus 20 grader. Utvalget foreslo at det kanskje burde endres til minus 20. I tillegg foreslo de at det kanskje hadde vært en fordel med færre sprintrenn, samt færre renn i Tour de Ski.

Her pekte granskningskomiteen på at Norges Skiforbund og Olympiatoppen har gjort spirometri-tester av en rekke utøvere gjennom mange år. Derfor burde Norge komme med forslaget om en kritisk gjennomgang til det internasjonale skiforbundet.

– Det har sammenheng med det datamaterialet som Olympiatoppen sitter på. Den databasen er en av hovedgrunnene til at vi tenker at NSF har en unik mulighet til å ta initiativ til en gjennomgang, sa Rise.

Hør Nils-Ingar Aadne fortelle om hvorfor han la komikerrollen på is og satset som profesjonell langrennsløper i ukens Aftenpodden Sport:

About the author /