Fjordkryssing, planarbeid og ansvar

Møre og Romsdal fylkeskommune sitt framlegg til fergefri strategi for E39 gir oss noe av svaret på "Hvorfor ikke fylkespolitikerne har gått inn for Romsdalsaksen". I tillegg lurer jeg på hvem som har ansvaret når planarbeid, utredninger og pengebruk i dette samferdselsprosjektet kommer ut av kontroll?

Planarbeidet

Samferdselsutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok i sak SA- 43/06 oppstart av planarbeid om «Ferjefri E39 i Møre og Romsdal». Dette arbeidet skulle ta utgangspunkt i dagens riksvei, og mulige utbedringer av denne.

Arbeidsgrupper

Planer ble organisert med arbeidsgrupper for nord, midt og sør i fylket. Fjordkryssing av Romsdalsfjorden skulle avgjøres av «Arbeidsgruppe midt». Den bestod i 2008 av representanter for Møreaksen AS og da med Helge Orten som leder i gruppa.

Jeg vil vise til innlegg «Nye veier AS bør utrede Romsdalsaksen». Her er det stilt spørsmål rundt nøytrale aktører i utarbeidelse av konseptvalguterdning(KVU).

Når vi ser på «Arbeidsgruppe midt» så finner vi svar på hvorfor Møreaksen AS kunne påvirke førstevalget av alternativene for fjordkryssing. Møreaksen er altså godt representert i planprosessen for M&R fylkeskommune i 2008. Dette kan også tyde på at påfølgende KVU kun ble en «formalitet» for å bl.a. tilpasse seg de sentrale kravene om flere alternativ. Grunnen til antagelsen er at innholdet i KVU ser ut til å ikke stemme med virkeligheten og målkrava til stat og fylke.

I tillegg går det frem at arbeidsgruppa har hatt «mye drahjelp» fra Møreaksen AS i planarbeidet, både når det gjeld utgreiinger og finansiering av disse samt geologiske undersøkinger på Romsdalsfjorden blei dekka av Statens vegvesen(SVV) og Møreaksen AS.

Dyrt å bygge dårlige løsninger

Planarbeid, strategier, utredninger og kvalitetsikringer skulle være grunn god nok for folket å stole på at Fylkeskommunen, Statens Vegvesen, fylkesting og kommunestyrer tar demokratiske avgjørelser. I dette tilfellet viser det seg at planarbeidet i fylkeskommune og KVU for fjordkryssingen over Romsdalsfjorden kan være «tilpasset» en, på forhånd, bestemt løsning, selv om det gir et dårlig resultat med bl.a. en merkostnad for samfunnet på rundt 20-25Mrd (forløpig) i forhold til dagens alternativ Romsdalsaksen som aldri ble utredet. Om dette er «normalen» i samferdselsprosessene så gir svaret seg selv hvorfor det blir dyre og dårlige løsninger på stamveinettet i Norge. Det bør også merkes hvor lett de folkevalgte kan «styres».

Ansvar

I det private næringsliv er man ansvarlig for det man gjør og må ta konsekvensene.

SVV har hovedansvaret for KVU E39 Ålesund – Bergsøya. Et stort ansvar må fylkeskommunen også ta, om det jeg leser stemmer med virkeligheten. Fylkesting og kommunestyrer får her presentert kun en fjordkryssing de skal ta stilling til. Hva skal de da velge mellom?

De folkevalgte bør få presentert de 2 beste alternativene slik at ingen «egeninteresser» kan påvirke valget. Dette gjelder fra plan til vedtak.

Hvem har ansvaret og hvem tar ansvaret for at selskapet Møreaksen AS er representert i planarbeid og utredning for fylkeskommune og SVV? Bør fylkeskommunen ha myndighet rundt avgjørelser for europaveier?

Hvorfor?

"Hvorfor har ikke fylkespolitikerne gått inn for Romsdalsaksen"? var spørsmålet som oftest ble stilt når Romsdalsaksen AS var i møter med stortingsrepresentanter og konsulenter i Oslo i uke 6. Det er et godt spørmål og noe av svaret kommer vel frem her. Resten av svaret sitter M&R Fylkeskommune på, med Jon Aasen i spissen.

Audun Karlstrøm, Vestnes

——–

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

About the author /